Politivitenskap på egne ben? : en essaysamling

På Politihøgskolen tilbys utdannelsen mastergrad i politivitenskap, og Politihøgskolens forskningsavdeling skal utvikle politivitenskap som vitensdisiplin. Likevel er ikke politivitenskap et veldefinert fenomen. Politivitenskap og politiforskning blir ofte, både muntlig og i litteraturen, behandlet som entydige begreper, til tross for at de har ulikt innhold. Rapporten er et forsøk på å stille spørsmål ved definisjonsmakten enkelte fag, institusjoner og personer har hatt i utviklingen av politivitenskap. Formålet er å løfte debatten om politivitenskapens og politiforskningens bidragsytere og gjenstandsområde, men tar ikke sikte på å definere hva denne vitenskapen skal være. Rapporten ønsker heller å bidra med ulike forståelser inn i en debatt som frem til nå har hatt overraskende få deltakere. Det diskuteres hvem som deltar i utviklingen av politivitenskapen og bedriver politiforskning, og hvilke temaer som dominerer feltet. Noen av forfatterne i rapporten har ulikt syn på hva som bør falle inn under politivitenskapen, samt om definisjonen av politiforskning bør være smal eller bred. Sammen med andre sentrale begreper innenfor politifeltet, som kriminalitet og risikoanalyser, drøftes og problematiseres politivitenskap og politiforskning ut fra ulike faglig vinklinger. Flere av essayene relaterer begreper og ikke minst begrepsbruk, til underliggende maktstrukturer og maktkamper. Målet er å åpne opp for en mangfoldig forståelse av politivitenskap, hvor denne relativt nye vitenskapen forstås som underveis og i en prosess. Å betrakte deltakerne i utviklingen av politivitenskapen som komplementære, er avgjørende for å bringe kunnskapen og vitenskapen videre